Bare god kaffe

Mens man venter på kaffen kan man feks rydde stuebordet...

Om kaffen

Min gamle nabo på innersia, eller Russland som de kalte det, nær Ulnes i Valdres, introduserte meg for skikkelig kok-kaffe. Han var en gammel kriger som hadde deltatt i slagene rundt Bagn. En god tysker var en død tysker, var hans mantra. Ikke mye hadde endret seg på 50 år, for den blomstrende turistnæringen på Fagernes syntes han ikke noe om. Han hintet litt til om jeg skjønte hvorfor villkattene i nabolaget med jevne mellomrom forsvant? Kjelen hans var litt gråslitt av slitasje fra utallige kaffekok. Han skjenket et krus til seg selv og satte frem en kopp til meg. Jeg mistenkte at den aldri noensinne var skylt i annet enn kaldt vann fra springen. Med en spent mine skjenket han kaffe mens litt grut plasket rundt og mistenkelig mye av det steg til overflaten. Min litt forfinede nese rynket seg. Kunne en fra kaffetraktergenerasjonen virkelig drikke dette? Jeg kom raskt frem til at jeg ikke hadde noe ønske om å havne i samme kategori som tyskere og villkatter. Dessuten passerte jeg huset hans hver dag på vei til skolen. Mine hender strakte seg derfor litt uvillig mot koppen. Han stoppet meg og sa, vent litt, du må la gruten synke. Jeg ventet litt, og gruten sank ikke. Iallefall ikke særlig mye. Okay, tenkte jeg etter noen minutter, nå tar jeg første supen. Du verden for en fantastisk god kaffe det var! Freden senket seg over bordet og den svale duften av kaffe var som å ligge i grønne enger omgitt av beitende hester. En indre ro som fra urtiden senket seg i sjela, og jeg fant tilbake til det enkle og opprinnelige. Tankene vandret. Naboen min i Valdres hadde kjørt bil uten førerkort hele livet. Han hadde blitt stoppet en gang sent på 80 tallet. Da hadde han sagt til lensmannen at hva skulle han med et førerkort som hadde kjørt lastebil og skutt tyskere siden krigens dager? Han slapp etter sigende med en advarsel. Se her, sa han, her er det grut fra utallige kaffekok. Jeg bare koker kaffen og lar gruten være igjen. Filtrer aldri vekk gruten gutt! 

Dette med kaffegruten var et råd jeg faktisk bare delvis fulgte, og resten av oppskriften er svært så enkel. Det tar deg nok 15 minutt ekstra om morgenen, men gir deg en kaffe som ikke kan sammenlignes med noe av det vi får fra diverse maskiner, synes jeg. Du kan lese den enkle oppskriften mange plasser på nettet, eller få den her. Poenget med historien var egentlig bare å vekke nysgjerrigheten din nok til at dersom du aldri har prøvd det, kanskje du fikk lyst til å koke deg 

bare god kaffe.

Ingredienser

1 liter vann

60 gr kokmalt kaffe

Tidbruk ⏰

15 minutter

Slik gjør du

Om du ikke har en, anbefaler jeg at du skaffer deg ei skikkelig kaffekjele i stål på bruktmarked eller på Jernia. Kok opp vannet, trekk kjelen fra panna og ha i kokmalt kaffe, rør. La kaffen trekke i ca 6 minutter. Gi så kaffekanna et kraftig kakk. Da faller gruten til bunns. Vent i 1 minutt. 
Så er tiden kommet for å fylle den første nydelige koppen av varm rykende kaffe. 
Tøm den gjerne over i en ståltermos, stopp hellingen når du ser at gruten kommer så det ikke blir så mye av den.
Ta frem en sil og skyll tom kanna. Ha gruten i matavfallet.   

Nå kan du nyte god og varm kaffe gjennom hele dagen!

Indonesisk kaffe er virkelig god, 

denne på bildet fikk jeg av en venn ifra Jakarta.

Italiensk Espressomalt er nydelig,
går fint an å trekke i kjele.
Rør godt med en skje før trekking.